Munnhelse

Stell og bruk

Tannhelse og oralmotorikk vil ofte utsettes for uheldige påvirkninger hos barn med spise- og ernæringsvansker. Bevissthet om dette, med tidlig igangsetting av riktige forebyggende tiltak, er derfor svært viktig. Dette sikres best ved tidlig kontakt med tverrfaglig personell, og forebyggende ivaretakelse av oralmotorikk, spisevaner, tannhelsevaner samt individuelt tilpasset trening.

 

Det er svært mange årsaker til at barn har problemer med å spise. Ofte foreligger det ingen spesifikk medisinsk diagnose. Tverrfaglig tilnærming til problemene er meget viktig og samarbeid med lege, ernæringsfysiolog og fysioterapeut nevnes spesielt. Gode kost- og munnhygienevaner vil være avgjørende for å kunne bevare en god tannhelse. Vi vet at for mange barn med spisevansker kan gode vaner være vanskelig å etablere/opprettholde. Det å få i barnet nok mat blir altoverskyggende, slik at tannhelsen kan bli glemt.

 

RISIKOFAKTORER KAN VÆRE:

Vanskelig å utføre tannpuss.

Små og hyppige måltider.

Søt drikke eller sure leskedrikker, mellom måltidene.

Melk eller saft på flaske om natten.

Lite spytt.

Medikamenter som medfører munntørrhet.

Refluks (sure oppstøt).

Dårlig oral(munn)motorikk.

 

FOREBYGGELSE AV TANNSYKDOM

Tidlig kontakt med den offentlige tannhelsetjenesten som har ansvar for barn fra fødselen, er viktig. Barn blir vanligvis ikke innkalt før det året de fyller tre, men man kan selvfølgelig selv ta kontakt eller henvises tidligere ved behov. De første melketennene bryter ofte frem i 6-8 måneders alder, og som regel kommer de to fortennene i underkjeven først. Ved 1 års alder har svært mange barn fått alle fortennene (8 tenner). Den første jekselen bryter frem ved ca 16 måneders alder, og deretter kommer hjørnetenner og de siste jekslene ved 2-3 års alder. Et fulltallig melketannsett består av 20 tenner. Tidspunktet for tannfrembrudd viser meget store variasjoner, og mange barn får ikke første tann før etter fylte et år.

 

GENERELLE RÅD

Regelmessige måltider (4-5 daglig).

Minst mulig søtt (som for eksempel saft) mellom måltidene.

Hvis drikke om natten, gi vann.

Godterier en gang i uken.

Begrenset inntak av sure leskedrikker.

 

HYGIENE OG FLUORPREPARATER

Tannpuss to ganger daglig, fra første tann med fluortannkrem. Fluortannkrem i riktig mengde er basisprofylakse. Fluor som tilleggsprofylakse anbefales individuelt, og kan være i form av tabletter, skyllevæske eller tyggegummi. Tyggegummi vil stimulere spyttsekresjonen og munnmotorikken.

 

KONTROLL HOS TANNPLEIER / TANNLEGE

Tidlige og hyppige kontroller er viktig for å unngå sykdom i munnhulen.

 

BRUK AV NESESONDE ELLER MAGESONDE

Ved bruk av nesesonde er det viktig å ivareta følsomhet i munnområdet, oralmotorikk, spisevaner og tannhelse så tidlig som mulig. Vi skal tenke forebyggende fra første stund. Det er viktig at individuell trening/stimulering tilpasses hvert enkelt barn.På grunn av nesesondens påvirkning på orofacialsystemet anbefaler vi at sonden ikke brukes mer enn tre måneder, hvis det ikke er spesielle grunner til dette. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. For å unngå bruk av nesesonde over lang tid er muligens knapp på magen det mest skånsomme valg. Mageknapp trenger ikke bli en varig løsning, og er mer skånsomt mot det orofaciale system.

 

TANNBEHANDLING

Vi opplever dessverre av og til at barn med spisevansker har fått karies. Det bunner ofte i for dårlig informasjon til foresatte om risikofaktorer og om hvordan de skal ta vare på tennene. Foreldrene forteller kanskje at fortenner i overkjeven smuldret bort med en gang de kom frem. Årsaken kan være emaljeforstyrrelser, men ikke sjelden er ugunstige drikkevaner årsak til dette. Vann er en god tørstedrikk, spesielt om natten, da spyttsekresjonen er på det laveste. Hyppig inntak av søt drikke mellom måltidene kombinert med vanskelig tannpuss gir ofte karies. Overdreven bruk av sure leskedrikker, for eksempel Coca-cola eller juice, har samme virkning som sure oppstøt, og fører til at tannsubstansen tæres bort. Karies og tannbehandling blir en tilleggsbelastning for barn med spisevansker. Behandlingen må svært ofte utføres i narkose. Det kan være medisinske kontraindikasjoner for å legge barn i narkose, og det gjør en eventuell tannbehandling enda mer komplisert. Erosjonsskader er vanskelig å behandle. Kontroller og profylakse er derfor viktig. Tannsykdom kan heldigvis ofte forebygges, men det kreves god kunnskap og stor innsats fra foresatte og barnets terapeuter.

 

EROSJONSPROFYLAKSE

Syrlige substanser i for eksempel brus og juice utgjør en kjemisk belastning på tannemaljen, og det fører til at den tæres bort (erosjoner). Tennene blir små og flisete. Spyttet er en viktig beskyttende faktor i denne prosessen. Sure oppstøt (refluks) er en annen årsak til denne type tannskade. Legemidler for å hindre refluks er ikke alltid like effektive, slik at profylakseråd er viktig å kjenne til.

 

Legg om drikkevanene, hvis barnet drikker mye brus og juice.

Drikk surt bare i forbindelse med et måltid.

Ikke smådrikk hele dagen.

Drikk vann.

Skyll munnen med vann, melk eller fluorløsning etter inntak av sure produkter eller sug på en fluortablett

Ikke puss tennene rett etter sure oppstøt. Emaljen er da myk, og slitasjen vil bli ekstra stor ved umiddelbar børsting.

Bruk myk tannbørste og tannkrem med lite slipemiddel.

Søk råd hos tannpleier/tannlege.

Sørg for daglig fluortilførsel i form av tabletter eller skylling i tillegg til tannkrem.

Puss tungeryggen fordi sure væsker lett gjemmer seg her.

Ta kontakt med tannhelsetjenesten ved behov.

 

 

OM TAKO-SENTERET

Senteret har tilbud til alle sjeldne tilstander med problemer i munnhulen. Tannlegespesialister legger korte og langsiktige behandlingsplaner, gir veiledning og informasjon til helsepersonell, tannhelsetjenesten og enkeltpersoner, og er i noen tilfeller behjelpelig med å finne fram til riktig medisinsk diagnose. Barn og voksne med suge-, svelge-, spise- og taleproblemer blir undersøkt av TAKOs fysioterapeut og logoped som vurderer årsaker og gir veiledning om tiltak. Ved komplisert tannbehandling som krever tverrfaglig tilnærming, utføres hele eller deler av behandlingen på TAKO-senteret. Senteret har et utstrakt samarbeid med norske, nordiske og internasjonale sentre. Flere forskningsprosjekter med TAKO-tilknytning er i gang. https://lovisenbergsykehus.no/tako-senteret

 

Teksten er skrevet av spesialtannlege Nina Skogedal og fysioterapeut Malik Mahic ved TAKO-senteret som er et tannhelse-kompetansesenteret for sjeldne medisinske tilstander i Oslo. Teksten er tidligere publisert i informasjonsboken Spisevansker av Kariann Bakstad og Pia Wall (Red.) som ble utgitt i 2015. Ved å melde deg inn i Knappen foreningen vil du motta en velkomstpakke som blant annet inneholder informasjonsboken.