Gastrostomi

PEG / knapp

Gastrostomi er en kanal (stomi) fra magesekken til hudens overflate, der det er ført en sonde gjennom kanalen. Gastrostomi kan anlegges ved ulike metoder. Selve ordet stomi betyr ”munn” eller ”åpning”. I medisinsk sammenheng benyttes vanligvis uttrykket ”stomi” om en kunstig kroppsåpning.

 

En gastrostomi etableres ofte ved et inngrep ved hjelp av et gastroskop (en bøyelig slange med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm). Gastroskopet føres inn gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Denne metoden kalles Perkutan Endoskopisk Gastrostomi, herav navnet PEG. PEG ble introdusert første gang i 1980 av Gauderer, og siden har PEG vært den hyppigst brukte teknikken for anleggelse av gastrostomi. En gastrostomi kan betraktes som et hjelpemiddel for de barna som har vanskeligheter med å ernære seg eller drikke tilstrekkelig via munnen. Det er få kontraindikasjoner til å få gastrostomi. I den senere tiden har man også i større grad begynt å anlegge gastrostomi ved en laparoskopisk teknikk (kikkertkirurgi). I tillegg finnes det radiologisk veiledet anleggelse av gastrostomi; en teknikk som er lite brukt i Norge.

 

INFORMASJON FØR OG ETTER OPERASJON
Før barnet kan få sin gastrostomisonde, er det viktig at de fysiologiske og anatomiske forhold er kartlagt. Det bør utføres en pH-måling på forhånd. Dette gjøres for å se om barnet har unormalt mye oppstøt av surt mageinnhold til spiserøret (gastroøsofagal refluks = GØR). Barn som er for tidlig født og barn med nevrologiske sykdommer er ofte plaget med GØR. GØR kan blant annet gi kliniske symptomer som irritabilitet, smerter, kvalme, spisevegring, dårlig vekst, respiratoriske symptomer og generell dårlig trivsel.

 

© Knappen foreningen

 

PH-MÅLING
En tynn sonde som registrerer surhetsgraden i spiserøret legges via nesen til den nederste delen av spiserøret. Sonden kobles til en liten registreringsboks. Barnet skal spise, drikke og sove som vanlig. Undersøkelsen varer i 24 timer. Ut fra hvilke funn denne undersøkelsen viser vurderes det om barnet bør starte opp med syrenøytraliserende behandling som f.eks. Nexium eller Losec Mups (disse medikamenter kan senere gis via gastrostomisonden). Hos noen barn er funnet så patologisk at gastrostomien må etableres som et kirurgisk inngrep hvor det samtidig foretas en Nissenplastikk (operativ behandling av GØR), hvor øvre del av magesekken foldes rundt nedre del av spiserøret og festes som en mansjett rundt spiserøret. Således har innholdet i magesekken ikke lenger mulighet for å gå tilbake i spiserøret, men barnet kan fortsatt spise via munnen som før.

 

RØNTGEN AV SPISERØR, MAGESEKK OG TOLVFINGERTARM = Ø + V + D
En røntgenundersøkelse som kartlegger barnets anatomi. Alvorlig skoliose eller annen thorax deformitet kan vanskeliggjøre endoskopisk anleggelse. Man bruker et kontrastmiddel som enten drikkes eller gis via nesesonde. Barnet må faste fire timer på forhånd.

 

FORBRUKSMATERIELL TIL GASTROSTOMISONDE
Alt forbruksmateriale fås kostnadsfritt fra Behandlingshjelpemidler i det regionale foretak barnet tilhører. Lege kan søke om det aktuelle forbruksmaterialet på eget skjema, således at kompresser, plaster, sprøyter og eventuelt ernæringssett og ernæringspumpe er klar til utlevering før eller rett etter operasjonen.

 

LEGEMIDLER I SONDE
Hvis barnet står på faste medisiner kan disse med fordel gis via gastrostomisonden. Lege vurderer om medisiner kan gis via sonden i den nåværende form, eller om det finnes tilsvarende preparat som er enklere å administrere via sonden. De forskjellige tablettformene har ulike tekniske egenskaper, og flere av dem skal ikke knuses. Knusing av slike tabletter innebærer risiko for akutt overdosering, manglende effekt eller øket grad av lokale bivirkninger. Rådfør alltid med lege og/eller farmasøyt hvis man vil være sikker på om medisinen kan knuses. Enkelte legemidler gir interaksjoner med mat og skal derfor gis utenom måltid, sjekk Felleskatalogen eller pakningsvedlegg. Stopp sondeernæringen minst 30 minutter før og 30–60 minutter etter administrasjon av slike legemidler. Sprøyter til administrering av legemidler i sonde søkes på av lege på eget skjema fra Behandlingshjelpemidler.

 

NARKOSE
Barn får full narkose i forbindelse med PEG. Barnet må være fastende før narkose. Det å være fastende betyr vanligvis følgende: Ingen fast føde eller melkeprodukter etter kl. 02, men gjerne saft og vann inntil klokken 06 om morgenen. Bruk av faste medisiner avtales individuelt med anestesilegen. Hos de helt små barna eller barn med spesielle behov gjøres individuelle avtaler.

 

 

 

© Knappen foreningen

 

POSTOPERATIVE FASE
De fleste barn har smerter 4–5 dager etter operasjonen. Det er derfor viktig å følge forordning fra lege og gi regelmessig smertebehandling så barnet dermed unngår smertetopper. Ofte utskrives barnet 1. eller 2. postoperative dag, så det kan være en god idé å ha kjøpt inn smertestillende på forhånd (mikstur og brusetabletter kan gis via sonden). Huden hovner ofte opp noen dager etter operasjonen og fikseringsplata må kanskje løsnes noen få mm i en periode. Det skal være 1 til 2 mm mellom huden og plata. Fikseringsplaten skal sitte stramt, men ikke så stramt at barnet har smerter og stort ubehag. Merk eventuelt av med tusj på sonden hvor plasseringen av fikseringsplata skal være, eller avles tallet som står på sonden og skriv det ned så dere husker det. Platen kan forskyve seg og må da skyves tilbake på plass.

 

OPPSTART MED MAT I SONDEN
På operasjonsdagen skal sonden ligge åpen, det skal ikke gis mat i sonden og barnet skal ikke spise i munnen. Faste medisiner kan etter avtale med lege gis enten i munnen eller via sonden (sonden må da være lukket en times tid så man dermed sikrer at medisinen er tatt opp i kroppen). Sykehuset har egne prosedyrer for oppstart og opptrapping av mat i sonden de påfølgende dagene. Det er ofte klinisk ernæringsfysiolog og/eller lege som setter opp anbefalinger av type mat/sondeløsning, hastighet og hvor mye barnet trenger samt daglig væskebehov. Lege søker HELFO om stønad til sondemat etter folketrygdlovens §5–14, og skriver ut sondemat på blå resept. Sondemat fås både på apotek og hos bandasjist.

 

© Knappen foreningen

 

STELL DE FØRSTE 10 DAGER
Man betrakter den nye stomikanalen som et operasjonssår og derfor anbefales det å vaske med sterilt NaCl 0,9 % eller Klorhexidin 1mg/ml med kompresser 1–2 ganger daglig i den første perioden og beskytte stomikanalen med steril bandasje. God håndhygiene er viktig! Hvis det er mye lekkasje fra stomien bør bandasjen byttes oftere. Det er viktig å holde huden tørr for å unngå sår og irritert hud, som igjen kan føre til infeksjon i og rundt stomien. Bruk eventuelt en bomullspinne for å tørke huden under den ytre fikseringsplaten. Barnet bør ikke bade eller være i svømmehall i denne perioden, men kan få en lett dusj. Foreldre og/eller andre omsorgspersoner skal ha veiledning i stell av stomien på sykehuset før hjemreise. På noen sykehus brukes en metode hvor det settes to små sting på hver side av stomikanalen. Disse stingene skal fjernes etter cirka 10 dager.

 

DAGLIG STELL ETTER 10 DAGER
Huden rundt stomien vaskes daglig med lunkent vann fra springen og rene kompresser eller en myk klut. Ved mye sekresjon kan man bruke absorberende kompress rundt stomien. Sørg for å tørke huden etter stell. Roter sonden 180 grader daglig etter at kanalen har grodd. Barnet kan nå bade i badekar og svømmehall. Avhengig av hvilken type sonde barnet har fått, er det forskjellige retningslinjer for når det kan byttes til annen type sonde eller ”knapp”.

 

© Knappen foreningen

 

KONTROLL AV VANNMENGDE I BALLONG
Dersom sonden er festet med en ballong, skal væskemengden i ballongen kontrolleres cirka én gang per uke. Kontrollen utføres ved at man først sjekker hvor mye vann det i utgangspunkt ble satt i ballongen, deretter trekker man væsken ut av ballongen og ser hvor mange ml det er gjenstående. Avviket mellom opprinnelig innsatt mengde væske og uttaket har da fordampet. Sett inn nytt vann tilsvarende den mengden som legen ordinerte under innleggelsen.

 

Teksten er skrevet av sykepleier Vibeke Haahr ved Barne- og ungdomsklinikken, avd. for habilitering ved Akershus universitetssykehus. Teksten er tidligere publisert i informasjonsboken Spisevansker av Kariann Bakstad og Pia Wall (Red.) som ble utgitt i 2015 samt i den lille praktiske håndboken om gastrostomi; Hull i magen for å kunne spise. Ved å melde deg inn i Knappen foreningen vil du motta en velkomstpakke som blant annet inneholder håndboken og informasjonsboken. Boken finnes og tilgjengelig digitalt.