Duodenal og Jejunalsonde

PEG / knapp

Den gangen min sønn ble livstruende syk og måtte få innlagt Jejunalsonde, fant jeg overraskende lite informasjon om Jejunalsonde. Siden den gang har jeg samlet informasjon og erfaringer som jeg håper kan være til hjelp for andre foreldre som leter etter den samme informasjonen som jeg selv gjorde den gangen.

DUODENAL/JEJUNALSONDE

Duodenal og Jejunalsonde legges ned i tynntarmen ved hjelp av røntgengjennomlysning. Sondens lengde varierer fra person til person, og kan være fra 15 til 90 cm lang, helt avhengig av størrelsen på personen som skal bruke den, om det er et barn eller en voksen, og hvor langt ned man må legge den. Sonden holdes som regel på plass ved hjelp av en liten ballong fylt med vann på innsiden av magesekken, sonden fortsetter videre gjennom magesekken og ned i tarmen.

 

Sonden kan ha en eller to parallelle kanaler. Har den to, går den ene til magesekken, mens den andre går helt ned til tynntarmen. En slik sonde muliggjør tømming/lufting av magesekken om det skulle være behov for det. Inne i sonden er det som regel lagt til litt vekt for å gjøre den litt tyngre og for at den skal holde seg bedre på plass i tarmen. Sonden finnes både som lavprofil og som bolustube, da henger den utenpå. Materialet som sonden er laget av, er som oftest silikon.

 

NASO-DUODENAL/JEJUNALSONDE
Naso-Duodenal og Jejunalsonde legges ned via nesen. Denne sonden er velegnet til pasienter med risiko for aspirasjon. Aspirasjon betyr at man får væske/mat ned i luftveiene, og dette kan skje ved for eksempel ventrikkel-retensjon, oppkast, svekket bevissthet eller nedsatt hosterefleks. Min erfaring er at kontinuerlig tilførsel av mat gir færre komplikasjoner, sjeldnere refluks, mindre magesmerter og diaré.

 

BYTTE AV SONDE
Når man skal bytte sonde, gjøres dette som oftest i narkose og ved hjelp av røntgengjennomlysning. Det er også mulig å gjøre bytte av sonden ved lokalbedøvelse med Paracet og Xylocain gel, og ved hjelp av mandreng (ledewire), men bare hvis man er helt sikker på at sonden ligger akkurat der den skal ligge. Jeg har prøvd ut begge deler og det har gått veldig fint.

 

HVIS MAN SKAL BYTTE SONDE UNDER LOKALBEDØVELSE:

Tre mandrengen ned i den gamle sonden.
Dra sonden forsiktig opp over mandrengen, mens den blir liggende i ro i tarmen.
Tre den nye sonden ned over den.
Dra forsiktig ut mandrengen.

 

SONDEMÅLTIDET
Min erfaring er at langsom oppstart av måltidet er viktig og maten bør gå kontinuerlig, dette fordi tarmen ikke kan ta imot like store mengder som magesekken uten at det blir smerter/ubehag av det. Det er også viktig å huske ekstra vann i tillegg til sondeernæringen. Sondematen skal gis temperert, ALDRI kjøleskapskaldt, da dette kan gi stort ubehag/kvalme. Får pasienten kvalme/oppkast under infusjon av sondemat kan det være tegn på at sonden er feilplassert eller at hastigheten er for høy.

 

OM SONDEN GÅR TETT
Hvis sonden skulle gå tett, så skyll med lunkent vann. Det finnes løsninger som blandes i vann og løsner opp tette sonder (Clog-zapper), men ofte holder det å ta litt lunkent vann og dra stempelet på sprøyta du gir med, forsiktig fram og tilbake til det slipper. Vær alltid nøye med å skylle med vann etter mating så ikke sondemat blir stående i sonden og stivne. Hvis det er nødvendig å stikke opp sonden med en mandreng, må dette gjøres av en lege. Sondemat er vanligvis holdbar i 24 timer om den henger i et lukket system, ellers skal en følge produsentens anbefalinger.

 

DISTRIBUSJON AV MEDISIN
Medisiner har ofte en annen pH-verdi enn sondemat og kan gi klumper om den blandes med  
sondematen. Ved distribusjon av medisin har jeg god erfaring med denne fremgangsmåten:

Stans sondematen.
Skyll med 20–25 ml vann.
Vent cirka 10 minutter.
Gi medisinen.
Skyll med nye 20–25 ml vann og vent i cirka 10 min.
Start opp med sondematen.

 

STELL AV SONDEN
Sonden stelles på samme måte som en knapp, men man bør ikke vri den så mye rundt, da en kan risikere å vri den ut av stilling i tarmen. Ved mistanke om at sonden er kommet ut av stilling, bør lege/sykehus kontaktes slik at en kan få bekreftet/avkreftet dette ved en røntgengjennomlysning. Da det er lang leveringstid på sondene er det lurt å alltid ha en sonde liggende hjemme og en hos Behandlingshjelpemidler, slik at dere alltid har en sonde tilgjengelig når det blir behov for det.

 

 

Teksten er skrevet av "knappemamma" Veronica Johannessen. Teksten er tidligere publisert i informasjonsboken Spisevansker av Kariann Bakstad og Pia Wall (Red.) som ble utgitt i 2015. Ved å melde deg inn i Knappen foreningen vil du motta en velkomstpakke som blant annet inneholder informasjonsboken.